Oppgave 3

Bildetolkning

Bildet hører hjemme i Hinduismen, artisten og tid for maleriet er ikke oppgitt, men tradisjonen med bilder for tilbedelse og hedring av gudene i hinduismen er en gammel og respektert teori.

Bildet ble antakelig laget for tilbedelse og hedring av guden Shiva. Da de aller fleste hinduer har et eller flere bilder og/eller en eller flere statuer av den eller de gudene de tilber hjemme. Selv den dag i dag blir slike avbildninger og andre illustrasjoner av gudene brukt på akkurat den samme måten. 

På bildet kan vi se en dansende Shiva, på et bein, i et hav av flammer, med en kobraslange kveilet rundt kroppen. Kroppen til Shiva er lyseblå, slik tradisjon tilsier, med det lange, ustelte håret fritt rundt seg.  Han er tungt utsmykket og holder i tillegg diverse gjenstander i hendene sine, blant annet en klubbe og en flamme. Han danser på en grønn dverg, uvitenhetens dverg, og bildet er preget av en mørk undertone, med en særlig mørkeblå bakgrunn.

Shiva er guden som ødelegger jorden når den er i ubalanse, men også guden som opprettholder jorden ved å motta elven Ganges i håret sitt (hinduismen forteller at jorden trenger Ganges for å eksistere, men jorden hadde blitt knust dersom elven fikk renne fritt). Shiva blir ofte fremstilt som en utagerende gud, derav klubben og flammene. Kobragiften og ilden symboliserer ødeleggelsen Shiva har kontroll over. Når Shiva danser ødelegges verden, det er da uvitenheten har rammet den og verden ikke lenger kan reddes. Derfor danser Shiva på uvitenhetens dverg, for å ødelegge destruktiviteten dens. Flammene viser oss destruktiviteten, resultatet av Shivas ødeleggelse. Men ser man rundt hodet hans et glorieliknende lys, for Shivas storhet og opprettholdelsen av jorden og dens eksistens. Ilden strekker seg fra dvergen til en "sol", eller dette glorieliknende lyset. Dvergen er menneskene som har ødelagt jorden med uvitenheten sin og solen som er en ny skapelse av jorden, et håp i all lidelsen. Flammene symboliserer denne evige rundgangen av destruksjon og kreasjon av verden. Shiva er også den mediterende guden, derav det tredje øyet som skal symbolisere innsikten hans. Det er denne innsikten hinduister prøver å oppnå gjennom meditasjon. Det lange ustelte håret symboliserer vandreren som mediterer, en del av hans som mediterende guru.

Blikkfanget er først og fremst Shiva, det første som legges merke til er hans overlegenhet i bildet. Flammene er nok nummer to på listen, de store gule og oransje fargene tar stor plass og har en stor effekt på lyset i bildet, et sterkt lys som sentrerer seg rundt Shiva og som spiller en betydelig rolle i bildets uttrykk. Fargene er sterke, alt i bildet krever sin oppmerksomhet og vekker følelser hos andre. Følelser som opphisselse, hat, glede, sorg, lykke, det er sterke farger det er lett å assosiere følelser til. Det er mye bruk av farger som oransje, gul og rosa, som her kan assosieres med ødeleggelse, for eksempel i form av flammer. Men det er også en blå bakgrunn, for Shivas opprettholdelse av jorden, som gir det et litt mer nedtonet preg, det symboliserer håp, for en bedre verden uten uvitenheten. Bildet er fult av grasiøse linjer, det er fult av liv og farger, og mange dimensjoner. De fleste linjene beveger seg rundt Shiva og alt sentrerer seg rundt han. Perspektivet lar oss se litt opp til Shiva samtidig som det gir oss et tydelig syn på bildets helhet og dets motiv.

Bildet spiller på gamle religiøse fortellinger, om Shiva, ødeleggeren som skal rense jorden for dens uvitenhet slik at en ny og bedre verden kan skapes. Hele budskapet er å presentere denne kjente religiøse fortellingen om en av hinduismens største guder. Å fortelle Shivas historie, male et bilde av han og hans identitet. Symbolene er det som gir oss muligheten til å uttrykke oss om hans identitet, om Shiva som en gud og om hans historier. Symbolene gir oss et bilde på en vill og utagerende, men samtidig balansert og rolig gud. En gud med enorme krefter og enorm stolthet som har verdens skjebne i sine hender. Han er ødeleggeren, med dans, slegge og kobragift, samtidig som han er den mediterende guden og opprettholderen av verden med Ganges i sitt hår. Bildets budskap er Shivas identitet og hans plass i den hinduistiske religionen, en annerkjennelse av Shiva som hinduistisk gud.

Kilder:
Ingen brukt, ingen nødvendig etter grundig gjennomgang av hinduismen tidligere.

Oppgave 2

A: Hvordan tror du Konfutse blir oppfattet av det kommunistiske Kina? Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?

Filosofien til Konfutse handlet om å bygge et best mulig samfunn, der det handlet om å gjøre de riktige tingene til rett tid. Man skulle gjøre det beste ut av hvilken sosial klasse man tilhørte , men man skulle likevel leve etter den gyllne regel. I følge denne filosofien kunne ikke lederne i samfunnet, som konger/generaler og lignende "undertrykke" de lavere kastene, alle menneskene blir med andre ord like viktige for hele samfunnet. Dette gjorde at makthaverne ikke lenger hadde en særegen stilling i samfunnet som viktigere. Ja, samfunnet var fortsatt bygget på hierarki, men nå var det viktig å bevisstgjøre at ingen i klasser i hierarkiet klarte seg uten hverandre. De øverste i hierarkiet skulle bruke makten og sin klasse i samfunnet for å bedre samfunnet for alle, med hjelp fra kastene under. Særlig Konfutses fem dyder beskriver filosofien hans meget godt: ren (medmenneskelighet), li (følge skikker, ritualer og tradisjoner), vi (det moralsk riktige), zhi (klokskap) og xin (pålitelighet).

Mao sitt kommunistiske Kina skjøv konfucianismen ut av landet, men ironisk nok har konfucianismen og kommunismen ganske klare fellestrekk. Begge ideologiene leter etter idealsamfunnet som er best for hele befolkningen, ikke bare enkelte grupper. For å gjøre det best mulig for samfunnet må et strengt styre til, dette er begge enige om. Kommunismen tar for seg "staten" som den øverste hersker som skal styre samfunnet og gjøre det best mulig for samfunnet. Konfucianismen mener at de øverste i hierarkiet, da staten, skal styre de lavere kastene slik at samfunnet totalt sett blir det best tenkelige. Begge tankegangene mener også at alle er nyttig i et velfungerende og harmonisk samfunn, men at man må respektere sin plass i samfunnet. Spesielt Konfutses dyd li er med på å støtte kommunismen, da dette innebærer klasseskille, tradisjoner med å vise de mektigere mer respekt, respektere de eldre osv.

Trusselen for kommunismen vil være at Konfutse mener at det er makthavernes undersåtter som står med den egentlig makten, da det er de som er flertall og dermed de samfunnet skal være best tilegnet. Det er makthaverne som skal utrette denne gode ordenen i samfunnet.

B. Hva er kjernen i Gandhis filosofi. Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.

Mahatma Gandhi er nok aller mest kjent for hans ikke-voldelige demonstrasjoner. Spesielt hans engasjement i organisasjonen Kongresspartiet, som kjempet for frigjøring av India fra britisk styre, som han senere ble leder for.  Han sto sterkt opp mot myndighetene og var i spissen for mange prosesser og aksjoner, men han brukte aldri vold. Han hadde en formening om at alle religioner hadde en felles kjerne og at ingen var "riktigere" eller "bedre" enn andre. Gandhi var også en forkjemper for likestilling for kvinner. Kvinner skulle ha muligheten til å være like delaktige som menn i både hjemmet, samfunnet og politikken. Dette var ytterst spesielt på dette tidspunktet, da dette var en tid hvor kvinner var generelt undertrykt og ingen brydde seg så mye om deres rettigheter. Dett er da altså kjernen i Gandhis filosofi, likestilling, At alle, uansett religion, rase, kjønn osv. skal ha like rettigheter og er like mye verdt.

Borgerrettighetsforkjemperne Martin Luther King og Nelson Mandela er særlig to personer som i Gandhis ettertid har blitt påvirket av hans filosofi.  De kjempet også om rettigheter for borgerne og likestilling for alle, de så heller ikke på vold som en løsning på problemene.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

http://snl.no/Mahatma_Gandhi

http://no.wikipedia.org/wiki/Konfutse

Oppgave 4

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

Humanisme kommer av ordet human, som betyr menneskevennlig eller menneskelig. En humanistisk tankegang er dermed en tankegang som setter mennesket i sentrum.

Bjørnson mener med sitatet; "Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store." at de store handlingene ofte har en annen bakgrunn enn at de bare er ment godt, og at det summen av de små gode gjerninger som vil gjøre verden til et bedre sted, og dermed "redde" den.

Det er først og fremst om gjerningene er gode eller dårlige som er viktig, noe som blir styrt av den etiske tankegangen til hvert enkelt menneske og hvordan handlingen blir oppfattet. Mennesket handler for sin egen del og ikke som formidler av "Gud" eller religion, og kan derfor ikke legge skylden på noen andre enn seg selv om gjerningen ikke er "god". Handlingen er god om den setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum, noe som begrepet human bærer preg av. Human blir ofte brukt for å uttrykke at en person er vennlig, snill og omsorgsfull.

Store gjerninger bærer ofte preg av at det ligger noe mer bak, at man gjerne vil ha heder og ære for hva man har oppnådd. Bjørnson kan dermed mene at denne indirekte formen for selveksponering ikke er den viktigste formen for en bedre verden, men at summen av små gode gjerninger gjør en større forskjell enn de store gjerningene. Om alle tenker over nestekjærlighet og å behandle hverandre godt, og rette en tanke og en liten handling til de som ikke har det like godt som oss her i "Vesten", vil verden "reddes".

Kilder:
Ingen kilder brukt

Oppgave 1

 "Religion er årsaken til all krig"

Religion er årsaken til veldig mange forskjellige ting, enigheter, uenigheter, gode handlinger og dårlige handlinger. Ikke minst er religion en katalysator. En katalysator som har satt i gang for eksempel utvikling av bedre fungerende samfunn, men også en katalysator for menneskejakt og slakt.

Uenigheter er årsaker til krig og den naturlige driften etter å være ledende, størst og best er årsaken til krig. Man kjemper for at andre skal følge deg, og de som følger deg tror på at du har rett. Uenigheter mellom religion, med grunnprinsippet i hvem som skal være ledende, hvem som har makt og hvem som har rett har ført til utallige krige. I bunn og grunn så er ikke religion årsaken til krig. Al-Qaidas terror på World Trade Center var ikke en religiøs handling, fordi World Trade Center ikke er en religiøs bygning, men et tegn på kapitalismen. Korstogene med de kristne ridderne som drepte for å kristne større landområder hadde mer makt og større arealer for Paven som grunnlag, ikke bare det at de ville at folk skulle være kristne. Nazistene overbeviste ved kristendom at det var greit å utslette andre religioner, da tenker vi spesielt på Holocaust med jødene, men igjen er ikke dette en religiøs kamp i bunnen. Dette er en krig hvor man ville utslette en større gruppe mennesker for å selv være en ledende folkegruppe.  Krigene i Midtøsten blir legitimert med religion som drivkraft, men den egentlig grunnen til krigene er kampen om ressurser som vil gjøre den ene parten rikere og mektigere. Med en gang vi sier at Gud er med oss, eller at Gud er pådriveren til krigen umenneskeliggjør vi "de andre", for deretter å kunne undertrykke, torturere og drepe for egen tilfredsstillelse. Der tilfredstillelsen er en større andel med samme mening, og mer rikdom og makt.

Igjen så er det mange kriger som har starter med generelle uenigheter mellom sterke religiøse grupper, der de kriger over hvilken religiøse tolkning som er den riktige. Religion er også ofte en veldig stor del av hvert enkelt individs identitet, og mennesker (spesielt mennesker samlet i gruppe) vil nå ekstreme nivåer for å beskytte sin identitet. I noen tilfeller er dette krig.

Jeg mener med andre ord at religion ikke årsaken til krig, men religion blir brukt for å legitimere krig. Religion ble og blir brukt som propaganda for å få en større gruppe mennesker på sin side for at du skal kunne ha noe å krige med. I middelalderen fikk de kristne høre av øverste leder (Kirken) at man måtte ut og krige for å overbevise om riktig tro, slik at verden ikke skulle bli ødelagt av en annen religion. Kirken kunne like greit fortalt de Kristne at: "Det har seg sånn at vi vil ha mer rikdom, så dere må ut og krige for oss", men "riktig tro" er en mye bedre begrunnelse for overbeviste mennesker for og krige. I bunn og grunn er ikke religionen årsaken til krig, men den medfødte grådigheten til menneskearten som fantes allerede før religion.

Kilder:  

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/03/513939.html

http://www.huffingtonpost.com/ambassador-muhamed-sacirbey/religion-cause-for-war_b_4063856.html

http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/jul/02/religion-wars-conflict