Oppgave 2

Gå sammen i grupper på tre. Dere skal utarbeide et spørreskjema, lage kriterier og undersøke utbdredelsen av religion på skolen, slik at vi får et bilde på mangfoldet her.

Resultatet og drøftingen av dette skal legges på bloggene deres.

	Jente	Gutt	Til sammen
Kristendom	18	6	24
Agnostiker	2	1	3
Ateist	2	3	5
Islam	1	5	6
Ingen	0	2	2
Annet	1	1	2
Troende	32
Ikke -troende	10

Min gruppe hadde en spørreundersøkelse om utbredelse av religion blant tilfeldige elver på skolen som tilhørte studiespesialisering. Det var inndelinger i forhold til kjønn, ikke-troende/troende og hvilken religion/livssyn eleven tilhørte samt om foreldrene var ikke troende/troende og hvilken religion/livssyn de tilhørte. I tillegg hadde vi oppfølgerspørsmål angående foreldres innvirkning med tanke på religion/livssyn og praktiseringen av religion/livssyn. På oppsummeringen er det bare religionene/livssynene som er representert som har blitt tatt med i statistikken, i tillegg er forskjellige konfesjoner innenfor de diverse religionene samlet under "hovedreligionen"; f.eks er smiths venner, katolikkene, protestantene osv. slått sammen under "Kristendom". I oppsummeringen angående ikke-troende/troende inngår ateister og agnostikere i "ikke-troende".

Av tallene ser vi at flertallet av de spurte jentene oppfatter seg selv som kristne (hele 75%), og at det er ingen av de spurte jentene som ser på seg selv som ikke-troende eller ikke har et annet livssyn. De andre religionene/livssynene er svakt representert og disse (muslimer, ateister og agnostikere) har ca. like mange representanter. Hos guttene er det også flest kristne (drøye 30%), mens Islam stiller betydelig sterkere hos de spurte guttene enn hos jentene. Guttene har også en noe større andel ateister enn jentene, samt at det er flere av guttene som sier de ikke har noen tro/livssyn i det hele tatt. Totalt er det ca. 60% kristne og ca. 15% muslimer og ateister, dermed er det en liten andel agnostikere, elever som ikke har noen form for tro/livssyn og svært får under kategorien for "andre religioner/trosretninger". Da får vi resultatet at drøye 75% av de spurte er troende, og derav tilsvarende ca. 25% er ikke-troende.

Først og fremst burde man ha mange flere deltagere for å få en god undersøkelse, da det kun var 42 spurte i denne spørreundersøkelsen. Likevel stemmer vår undersøkelse ganske godt overens med prosentandelen innenfor kategoriene på nasjonalbasis. Da det store flertallet av Norges er regnet som kristne, mens medlemmer av Human-Etisk Forbund og Islam stiller ganske jevnt et godt stykke under kristendommen (basert på tall fra 2006). Vi kan da regne med at denne beregningen kan stemme godt overens med de totale tallene for hele skolen.

12% av de spurte fortalte at de hadde opplevd et mirakel eller åndelig opplevelse knyttet til sin religion, men alle ville holde informasjonen privat og ville ikke utdype videre. 1 person fortalte at hun/han ikke respekterte religiøse personer (uten at hva men mener med respekterer/respekterer ikke er utdypt eller forklart i spørreundersøkelsen), noen få svarte at de var helt likegyldige, mens det store flertallet mente de respekterte de religiøse.

Det er mange av de som anså seg selv som kristne fordi man er medlem av den norske kirke og har konfirmert seg i kirken, og derav føler de tilhører kristendommen. Mange av disse anså seg ikke som praktiserende kristne, men at de tilhørte den religionen likevel. Dette kom også tydelig frem da de aller fleste av de kristne aldri/svært sjeldent deltar på religiøse aktiviteter, det eneste var bryllup/dåp/konfirmasjon. Til og med gudstjeneste på juleaften var det ytterst får som deltok på. Blant muslimene derimot praktiserte alle religionene sin og deltok på religiøse aktiviteter opptil flere ganger i uken. Dette kan ha med at det ikke har vært så mange generasjoner muslimer i landet enda, og de muslimene vi spurte enten var første-, andre- eller tredjegenerasjons innvandrere med muslimsk bakgrunn. De er med andre ord ikke som de kristne i denne spørreundersøkelsen hvor religionen først ble praktisert for mange generasjoner siden, og siden dabbet av.

(Skrevet i samarbeid med Aurora Skjerdal Tjernshaugen som var på min gruppe)

Kilder:

Tro og Tanke, 1. utgave/3. opplag 2012, Aschehoug av: Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene og Arna Østnor.