Oppgave 1

Tenk deg følgende:Muhammed er ute på tur en vakker dag. Plutselig møter han en skikkelse ha drar kjensel på. Det er også en dere kjenner til, nemlig Buddha. Disse to blir tørste i varmen, og finner seg et hyggelig sted på en café for en prat og litt leskende drikke. Hva tror du disse to ville ha pratet om? Skriv en tekst hvor du tar for deg denne samtalen.

De ville tatt for seg de største forskjellene mellom Buddhismen og Islam. Muhammed ville lurt på hvordan buddhistene kunne ha en religion uten en gud, men et faktisk historisk menneske som i tillegg er enestående. Og at dette er Buddha selv. Buddha ville nok svart tilbake med hvordan det er å være sendebudet til gud, og om Muhammed virkelig har vært i kontakt med denne Allah. De ville diskutert seg fram til hva som er det viktige, ikke om det finnes en gud eller ikke, men det å kunne hjelpe menneskene til et godt liv både for seg selv.

Senere ville disse to meget viktige representantene for hver sin verdensreligion diskutert hva som skjer etter døden. Buddha ville hevdet at man vil bli gjenfødt og gjenfødt helt til man klarer å leve etter den åttedelte veien og oppnå Nirvana. Man oppstår denne tilstanden av ro, harmoni, fred og gled når man har nådd oppvåkningen. For å nå oppvåkningen må man som sagt leve etter den åttedelte veien, man legger bort alt fokus på alt som er negativt. Da forsvinner sinnslidelsene og når sinnslidelsene forsvinner, forsvinner også årsakene til lidelse. Man vil føle en indre ro og da vet man at man har nådd oppvåkningen. Har man oppnådd nirvana kan man bryte ut av samsara og gå inn i parinirvana, frelse. Muhammed vil svare at de også har frelse i islam, men at dette fungerer på en litt annen måte. Han vil fortelle at for å oppnå frelse er det aller viktigste å fokusere mye på trosbekjennelsen og dermed sitt personlige forhold til Allah, da det er Allah som i bunn og grunn dømmer deg til frelse eller evig lidelse. Selv om det er to engler som registrer alle handlinger du foretar deg, alle tanker du måtte ha og alle ord du uttrykker.  Siden det personlige forholdet til Allah er så viktig skal man helst bli hvisket trosbekjennelsen av sin far eller en imam når man blir født, og trosbekjennelsen skal helst være det siste du uttrykker før du dør.

Buddha vil siden undre seg over at Muhammed og de andre muslimene må leve etter en hellig bok som ble sendt fra Gud til Muhammed. Muhammed mener at dette er det muslimene har å leve etter for å kunne åpne en fredfull og harmonisk verden, hvor alle leve et fint liv side om side. Buddha vil også hjelpe menneskene med dette, men mener at dette ikke trengs en bok for å lære menneskene dette. Buddha har selv klart å oppnå indre ro, få dypeste innsikt og dermed vite hva som trengs for å kunne fjerne roten til all lidelse. Dermed er han selv kapabel til å lære menneskene om den rette levemåten.

De vil avslutte samtalen ved å bli enige om at de enda har utrolig mye å snakke om, reflektere rundt og sammenligne, men at begge nå trenger å gå hvert til sitt og la dens andre utsagn synke inn. De er begge likevel veldig enige i at i bunn og grunn er begge religionene svært like, selv om de blir uttrykt på forskjellige måter.

Kilder:

Egne notater.